Hundens sanser

Hundens sanser
tekst/foto: Øystein Søbye

Gjennom tusener av år har hundens sanser; syn, hørsel og luktesans, utviklet seg til et nivå som er optimalt tilpasset dens nisje i naturen. Og dens atferd og forståelse av omgivelsene, er basert på inntrykk fra sanser som fungerer helt forskjellig fra våre egne.
I motsetning til oss mennesker, som i hovedsak baserer oss på synsinntrykk, er hundens verdensanskuelse i stor grad bestemt av informasjoner den får via luktesansen. I tillegg har den et syn og en hørsel som på viktige områder fungerer ganske annerledes enn hos mennesket. Og med så forskjellige måter å oppfatte verden på, er det vel ikke så rart at det av og til kan oppstå misforståelser i forholdet mellom hund og menneske!
Forståelse og kunnskap om hverandre er det beste middelet til å oppnå et godt samarbeide og unngå konflikter. Dette gjelder like mye i forholdet mellom jeger og hund som i mellommenneskelige forhold. En bedre kunnskap om hundens sanser gir deg kanskje ikke uten videre flere ryper i sekken, men det kan i hver fall gjøre samarbeidet bedre!

Golden retriever hvalp. © Øystein Søbye

Hundene har fargesyn
At hundene ikke kan se farger har lenge vært en godtatt «sannhet». Senere forskning har imidlertid vist at hundene til en viss grad kan oppfatte farger, selv om man vet lite om hvordan fargene blir oppfattet og hvor stor betydning de har for hunden.
Enkelte forskere tror at hunden oppfatter selv de klareste og kraftigste farger som forskjellige pastellsjatteringer. Det man kan slå fast er at hunden har et visst fargesyn, men at det er dårligere utviklet enn hos mennesket. For hunden er det imidlertid andre sider ved synet som er viktigere enn fargesynet.
I likhet med de fleste pattedyr, men til forskjell fra mennesket, har hundens øye en oppbygning som gjør det særlig effektivt under dårlige lysforhold. Dette henger sammen med rovpattedyrenes jaktsyklus, som innebærer størst aktivitet i grålysning og skumring. Under slike forhold fungerer hundeøyet langt bedre enn vårt eget. Du har sikkert lagt merke til at etterhvert som lyset blir svakere blir det vanskeligere å oppfatte farger. Alt glir over i forskjellige nyanser av grått og svart.
Både hunde- og menneskeøyet inneholder to forskjellige slags sanseceller, kalt staver og tapper. Stavene sørger for sort/hvitt syn i svakt lys, mens tappene er viktige for evnen til å oppfatte farger. Hundens øye har en overvekt av staver noe som gjør det svært effektivt under dårlige lysforhold.

Golden retriever. © Øystein Søbye

Bevegelser blir oppdaget
Det er lettere å få øye på noe som beveger seg enn noe som står i ro. Det er blant annet det byttedyrene benytter seg av når de så lenge som mulig fryser alle bevegelser. Først når jegeren har kommet så nær at faren for å bli oppdaget er overhengende, prøver de å flykte. Tenk bare på rypa eller skogsfuglen som stoler så fullstendig på sin vernefarge at den ligger og trykker helt til du nesten tråkker på den!
En hund vil ikke ha noen mulighet til å kjenne igjen sin eier, på noen hundre meters hold, så lenge han står helt stille. Hvis han derimot beveger seg vil hunden lett kunne kjenne ham igjen på måten han beveger seg på. Denne følsomheten for bevegelse er selvfølgelig svært viktig for den ville hunden. Straks byttet prøver å komme seg unna vil det bli oppdaget.
En annen særegenhet ved hundens syn er den store synsvinkelen. Mens vårt syn dekker en vinkel på rundt 180 grader, kan hunden, avhengig av rase, ha et «vidvinkelsyn» på opptil 270 grader. Dette er svært nyttig, særlig i begynnelsen av en jaktsituasjon, hvor bevegelser blir registrert over et stort område. Men som en bieffekt av vidvinkelsynet bedømmer hunden avstand dårligere enn hva mennesket er i stand til.

Elghund. © Øystein Søbye

Hører det den vil høre
Vi har vel alle opplevd det. Hunden noen hundre meter unna, opptatt med sitt. Og til tross for alle forsøk på innkalling fortsetter den med hva den nå måtte ha fore. I ditt stille sinn forbanner du all den tida som er kastet bort på dyre dressurkurs. Og selvfølgelig er det vitner til ditt nederlag. En gjeng med ungdommer står og kommenterer og flirer seg imellom. Da er det at du kommer på noe lurt! Fra lomma tar du opp et sjokoladepapir og rasler litt med det, og sekunder senere sitter hunden der, med logrende hale og tiggende øyne.
Joda, hunden hører godt nok den, men i likhet med oss selv har den en utpreget evne til å lukke ørene for det den ikke vil høre!

Labrador retriever. © Øystein Søbye

Følsom for høye toner
Vanligvis kan en hund oppfatte lyder på fire ganger så lang avstand som vi mennesker er i stand til. I tillegg kan den høre lyder som ligger betydelig høyere oppe i tonespekteret.
Et barn kan oppfatte lyder så høyt oppe som tyve tusen svingninger i sekundet, men kvaliteten på hørselen reduseres med årene. Det er grunnen til at de fleste mennesker i femti-seksti års alderen ikke lenger kan høre fuglesangen om våren. Hundens hørsel derimot kan identifisere lyder så høyt oppe som åtti til hundre tusen svingninger i sekundet!
Hunden kan altså høre lyder som det for oss er helt umulig å oppfatte. Dette har man utnyttet i de såkalte «lydløse» hundefløytene. Tonen som disse frembringer, har et svingetall på godt over tyve tusen, og er derfor lydløs for oss, mens hunden hører den svært godt (hvis den vil!).

Lokalisering av bytte
Når en hund, tilsynelatende uten grunn, spisser ørene og får et vaktsomt uttrykk i øynene kan det komme av at den hører høyfrekvente lyder fra for eksempel flaggermus eller insekter. Lyder som det er umulig for oss å høre, men som er med på å prege hundens bilde av omgivelsene.
Gjennom årtusenene har denne følsomheten for høye toner utviklet seg, for å dekke den ville hundens behov for en hørsel som kan hjelpe den under jakt på rotter, mus og annet småvilt. For et rovdyr er det helt avgjørende å kunne lokalisere et bytte ved hjelp av hørselen siden det ofte er denne sansen som gir det første varslet om at et bytte er i nærheten.
Hundene har en helt enestående evne til å lokalisere lyder. Du har sikkert sett det: Først spisser den ørene og retter hodet mot lydkilden. Deretter krenger den med hodet fra side til side. Disse bevegelsene bidrar til å bestemme lydkildens posisjon, både horisontalt og vertikalt, med en stor grad av presisjon.

Korthåret vorsteher. © Øystein Søbye

Telepatiske evner?
Hundens gode hørsel gjør at vi iblant kan mistenke den for å ha reint telepatiske evner. Alle har vel opplevd at hunden, lenge før noen annen i huset har merket noe, stiller seg logrende ved døren. Og ganske riktig, etter en kort stund svinger familiens bil inn på gårdsplassen. Ved hjelp av sin gode hørsel og hukommelse, har hunden skilt ut lyden av familiens bil fra alle andre biler som passerer på veien utenfor. Og kommer et av familiemedlemmene spaserende, er hunden i stand til å kjenne igjen hans helt spesielle måte å gå på, og skille den ut fra alle andre.
Hundens gode hørsel, utviklet gjennom årtuseners kamp for tilværelsen, kan i vår moderne tidsalder være mer til plage enn til glede for hunden. Våre hjem er fulle av elektronikk og maskiner som ofte frembringer høyfrekvente lyder. Vi hører det ikke, men for hunden kan det være svært plagsomt. Reagerer hunden din når fjernsynsapparatet slås på kan dette være grunnen.

En verden av dufter
Hundene lever i en verden av dufter. En verden som er lukket for oss med vår begrensede luktesans. Men for hundene spiller luktesansen en viktig rolle når den skal danne seg et bilde av omverdenen. For den ville hunden var luktesansen absolutt livsnødvendig. Uten luktesansen ville den ikke kunne overleve mange dagene.
Så forskjellige ting i en hunds liv som samhold og rangordning i flokken, orientering i terrenget, jakt og matsanking og ikke minst seksuell aktivitet, bygger i stor grad på hva hunden oppfatter ved hjelp av luktesansen.

Golden retriever. © Øystein Søbye

Overlegen luktesans
Om en sammenligner menneskets og hundens luktesans finner en fort at på dette området er vi helt underlegne, til tross for all vår teknologi og følsomme måleinstrumenter. Man regner faktisk at hundens luktesans er rundt fire millioner ganger bedre enn vår egen!
I prinsippet er våre og hundens lukteorganer bygd opp på noenlunde samme måte. Selve luktesansen er lokalisert til et område i nesehulen, som er tredve ganger større hos hunden enn hos mennesket. I dette området finnes det spesielle celler som registrerer forskjellige dufter. Mens mennesket har rundt fem millioner slike celler har hunden hele 150 til 200 millioner! De delene av hjernen som tar i mot og behandler signalene fra luktsentrumet, er tilsvarende mer utviklet. Og mens en hund registrerer selv den minste duft samtidig som den puster, kommer store deler av menneskets innåndingsluft ikke engang i kontakt med luktsenteret.
Menneskets luktesans er effektivt kun når det gjelder noen svært få dufttyper, mens hundens er følsomt for et bredt spekter av dufter. I tillegg kommer at den har en utpreget evne til å utskille dufter som er av spesiell betydning, selv om denne ene duften er blandet opp med andre sterke dufter. Se bare med hvilken usvikelig sikkerhet hannhunden finner fram til tisper som har løpetid!

Adferd bestemt av lukt
For en hund er luktesansen like viktig som synet er for et menneske. Og reaksjoner hos hunden, som blir utløst på grunnlag av forskjellige dufter, kan på mange måter sammenlignes med den måten synsinntrykk frembringer reaksjoner på hos mennesket: Ser du en bil komme i full fart fra høyre har du ikke noe valg; du tråkker bremsen i bånn – uten at det ligger en bevisst tanke bak handlingen. Synsinntrykket utløste med andre ord en ubevisst og automatisk atferd – du reagerte med ryggraden som man kaller det. Viktige deler av hundenes adferd, både den medfødte og den tillærte, kan på samme måte utløses av dufter og duftkombinasjoner.
Hundene har en svært god hukommelse og forbinder tidligere hendelser og reaksjoner med duftmønstre, på samme måte som vi mennesker forbinder synsbilder med ulike hendelser. Har en hund en gang blitt utsatt for en ubehagelig opplevelse, vil gjenkjennelsen av det samme stedets duftmønster kunne utløse en atferd som er betinget av den tidligere opplevelsen. Og selv uten forutgående innlæring kan visse dufter utløse instinktiv atferd som er til hjelp i jakten på bytte eller annen føde, til å finne aktuelle seksualpartnere og til å gjenkjenne avkommet.

Gode venner! © Øystein Søbye

To verdener
Når du har med hunden på jakt er det inntrykket og den opplevelsen du og hunden sitter igjen med svært så forskjellig. Du ser et fint lite skogstjern omkranset av bølgende skog og myr, solas glitter i vannet og den dypgrønne mosen under gamle grantrær. Og kanskje reflekterer du litt over all søpla som ligger strødd rundt den fine rasteplassen nede ved vannet…
Hunden ser selvfølgelig det samme, men luktesansen gir dens opplevelse enda en dimensjon. Den forteller ting som hverken dine eller hundens øyne kan se. Den forteller om det befinner seg en orrfugl eller rype i nærheten, om det står en elg i kjerret på andre siden av myra og om et rådyr har krysset stien. Den forteller til og med hvilken vei rådyret har gått, og den skiller mellom duften fra dette ene dyret og eventuelle dufter fra andre rådyr.
Hundens evne til å skille mellom lukt fra to individer av samme art er noe alle jegere drar stor nytte av. Tenk bare på harehunden som trofast (i hvert fall som regel!) følger sporet av «sin» hare tvers over et utall av andre harespor!

Luktesans i menneskets tjeneste
Det finnes mange nærmest utrolige eksempler på hunders luktesans. Desmond Morris forteller i en av sine bøker om to eksperimenter som illustrerer dette. I det ene tok seks menn opp hver sin stein og kastet den med en gang så langt de kunne. En hund fikk så lukte på hånden til en av mennene og gikk deretter og hentet akkurat den steinen denne ene mannen hadde kastet!
I et annet eksperiment ble et antall glassplater stilt opp. En mann tok så vidt borti en av dem med fingeren. Platene ble så stående i seks uker, men selv etter såvidt lang tid var en hund i stand til å finne ut akkurat hvilken glassplate som var blitt berørt!
Hundens eksepsjonelle luktesans har gitt den mange forskjellige funksjoner i menneskets tjeneste. Vi utnytter den til så forskjellige ting som å finne mennesker som har gått seg vill og kriminelle på flukt, til å finne sopp og mugg i bygninger, lete etter narkotika, finne terrorbomber og til å redde mennesker etter snøras, bare for å nevne noe.
I dagens samfunn har narkotikahundene en særlig stor betydning for samfunnet. Det er liten tvil om at disse hundenes iherdige innsats har reddet mange menneskeliv og spart samfunnet for enorme kostnader. Stoffer som hasj, kokain og heroin har en sterk, karakteristisk lukt som smuglerne har brukt alle slags oppfinnsomme metoder for å kamuflere. Uten å lykkes!
Hundens følsomme nese har snust seg fram til narkotika i forseglede plastposer oversprøytet med parfyme og krydder, eller flytende i et kjøretøys drivstofftank. Selv ikke det å sveise stoffet inne i en metallbeholder har vært nok til å lure en narkotikahunds trenete nese! Hunden har altså en fantastisk følsom luktesans.

Artikkel publisert i Jakt og Fiske.

Print Friendly, PDF & Email

Førerhundelæring